Å utforme riktig størrelse på et konkurransesvømmebasseng kan kreve litt tenking. Antall baner, tilgjengelig seteplass og regelverk fra myndigheter påvirker alle hvilken størrelse som passer best for deg. Et konkurransesvømmebasseng må overholde kravene for offentlige bassenger for at svømmetider registrert ved anlegget skal godkjennes offisielt. La oss se nærmere på hvordan man finner den perfekte størrelsen på et konkurransesvømmebasseng og noen av de vanlige utfordringene som møtes underveis.
Det finnes ingen fastsatt svar på størrelsen av et konkurransesvømmebasseng. Det standardiserte OL-bassenget er 50 meter langt. Denne lengden gjør det mulig med et standard konkurransesvømmebasseng for langbane. Bassengbredden er vanligvis fra 25 meter for å tillate flere baner til svømmere under løp. Dybden på bassenget er en annen faktor som må tas i betraktning, ettersom de fleste konkurransesvømmebasseng er mellom 1,35 meter og 2 meter dypt. Denne dybden er tilstrekkelig for at svømmere kan konkurrere trygt og effektivt.
I tillegg til bassengets størrelse, er også banene som kreves for konkurranse noe å ta hensyn til. Et standardbasseng har 8 baner, men en større galakonkurranse eller konkurranser kan kreve opptil 10 for flere svømmere. Banene må være minst 2,5 meter brede, slik at svømmere kan svømme uten forstyrrelser mellom banene. Hver bane er 2,5 meter lenger enn bassenget den går parallelt med, for å få plass til startblokkene i den ene enden og venderommet i hver ende av banen.
En av de største utfordringene er at overlevende sier de løper tør for plass, og hva er mer behagelig enn et fjærry? Store svømmekonkurranser kan imidlertid være vanskelige å arrangere, siden de krever minst ett 50-meters basseng, og mange områder mangler nok bassenger der dyre vannanlegg er overkommelige. I slike situasjoner må arrangørene kanskje se på bassenger i andre størrelser eller annen oppstilling dersom det er plass til det.
En annen utfordring er kostnaden ved å bygge og vedlikeholde en konkurransesvømmebasseng. Større bassenger (50 m og 25 m lengde) har tilstrekkelig plass til åtte eller ti baner, samtidig som svømmere kan stå oppreist. kilde .) (Noen situasjoner krever et mye dypere basseng.) Store bassenger krever mer arbeid for å opprettholde vannkvaliteten, noe som også er dyrere. Utfordringen for mange arrangører av turneringer er å finne en balanse mellom ideell bassengstørrelse og å arrangere en økonomisk overkommelig hendelse.
Den vanlige bassenglengden som brukes i OL og andre verdensmesterskap er et 50-meter langt svømmebasseng. Dette betyr at svømmere må svømme 50 meter når de konkurrerer i bassenget. Smalheten på svømmebassenger er ofte 25 meter bred, noe som gir svømmere ved siden av hverandre nok plass til å konkurrere (vi vil jo ikke at badedrakter skal røre hverandres hender, vel?). Disse bassengenes dybde er omtrent 2 meter, tilstrekkelig dypt for at svømmere kan hoppe og svømme uten å røre bunnen.
En vanlig konkurransesvømmebasseng er omtrent 2 meter (6 fot) dypt. Dette er nødvendig for å hindre at svømmere treffer bunnen av bassenget når de dykker og svømmer hurtige intervaller under konkurranse. Et dypere basseng reduserer også risikoen for skader hvis en svømmer kommer for langt ned eller treffer bunnen. Dybden på bassenget har også betydning for å opprettholde konstant vann temperatur og kvalitet, der dypere bassenger har relativt stabile temperaturer og bedre sirkulasjon.
Opphavsrett © Guangdong Lokang Sports Technology Co., Ltd. Alle rettigheter forbeholdt